Overføring av forvaltningsoppgaver fra Tolletaten

Publisert: 10.06.2016

Forvaltningsansvaret for innførselsmerverdiavgift og særavgifter skal overføres fra Tolletaten til Skatteetaten. 

Motorvognavgifter, særavgifter for registrerte særavgiftspliktige og alle innkrevingsoppgaver overføres fra 1. januar 2016. Nødvendige lovendringer ble fremmet og vedtatt av Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015.

Innførselsmerverdiavgift og særavgifter for uregistrerte særavgiftspliktige overføres fra Tolletaten til Skatteetaten 1. januar 2017.

Registrerte næringsdrivende skal etter 1. januar 2017 beregne og betale merverdiavgift ved innførsel av varer etter de samme regler som gjelder for merverdiavgift ved innenlandsk omsetning og uttak. Innførselsmerverdiavgiften skal innberettes i omsetningsoppgaven som skyldig merverdiavgift. Som i dag skal merverdiavgiften fradragsføres så langt importør/vareeier har fradragsrett. Registrerte avgiftssubjekter skal ikke lenger forholde seg til Tolletaten for beregning og betaling av innførselsmerverdiavgift, men får nå én etat å forholde seg til for så vidt gjelder merverdiavgift.  

Departementet foreslår enkelte tiltak for å redusere svindelpotensialet og faren for restanseoppbygging. Blant tiltakene vil være utvidet utveksling av informasjon mellom Tolletaten og Skatteetaten, flere poster på omsetningsoppgaven, kortere terminer ved oppgavesvikt, kvalifikasjonsperiode for rett til å bruke årstermin samt en styrking av Skatteetatens etterkontroll på merverdiavgiftsområdet. 

Når det gjelder de som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal avgiftsgrunnlaget og merverdiavgiften innberettes i tolldeklarasjonen og betales som i dag. Det samme vil gjelde for særavgifter for uregistrerte særavgiftspliktige. Av utkast til § 2-1 i skatteforvaltningsloven fremgår det at skattekontoret, Skattedirektoratet og Skatteklagenemnda er myndighet når det gjelder merverdiavgift. I § 2-13 gis departementet adgang til i forskrift å bestemme at andre enn de som er nevnt i kapittelet kan utøve myndighet etter skatteforvaltningsloven. Departementet foreslår at Tolletaten med hjemmel i denne bestemmelsen skal få tildelt enkelte oppgaver som avgiftsmyndighet i første instans når innførselsmerverdiavgift og særavgifter skal fastsettes ved innførsel. 

Som følge av at forvaltningsansvaret for innførselsmerverdiavgift flyttes til avgiftsmyndighetene, er det gjort endringer i merverdiavgiftsloven. Angivelsen av "tollregionen" er fjernet fra merverdiavgiftsloven § 7-2 annet ledd og § 10-7 annet ledd. Videre fremgår det nå av § 11-1 første ledd første punktum at avgiftssubjektet skal beregne og betale merverdiavgift også ved innførsel av varer. Avgiftsplikten for andre enn avgiftssubjektet følger av § 11-1 første ledd annet punktum, jf. dagens § 11-2. Merverdiavgiftsloven §§ 10-9, 11-2 og 13-3 er opphevet. Endringene trer i kraft 1. januar 2017.  

Forslaget om regelendringer for overføring av forvaltningen av innførselsmerverdiavgift og særavgifter for uregistrerte særavgiftspliktige fra Tolletaten til Skatteetaten, bygger på at forvaltningen skal reguleres i ny skatteforvaltningslov. Det vises til Prop. 38 L (2015-2016) Lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven). Departementet tar sikte på at loven skal tre i kraft 1. januar 2017. 
 
Skatteforvaltningsforskriften

Etter Skattedirektoratets syn er fordelene med en struktur på skatteforvaltningsforskriften som nevnt ovenfor blant annet:

• Det blir lettere for brukerne å finne frem i regelverket. Brukerne kan forholde seg til lovens systematikk også i forskriftsverket.
• Et mer samlet regelverk gjør det lettere å tilpasse nye bestemmelser til de eksisterende, og oppnå mer enhetlige og samordnede løsninger.
• Den samlede tekstmengden i regelverket (lov og forskrift sett under ett) kan reduseres. Ved at forskriftsbestemmelsene i større grad samles som utfyllende regler til bestemte deler av skatteforvaltningsloven, reduseres behovet for gjentakelser av lovteksten i forskriftsteksten.
• Faren for dobbeltregulering og regelkollisjoner blir vesentlig redusert.
• Det blir lettere å føre en effektiv kontroll med hjemmelsgrunnlaget for bestemmelser som er vedtatt etter fullmakt ("legalitetskontroll").

Kilde: Den norske revisorforening

 

 


Del på facebook