Ny skatteforvaltningslov

Publisert: 15.06.2016

Loven innebærer endringer som både styrker og svekker skattyternes rettssikkerhet.

Hensikten med loven er å samle og harmonisere forvaltningsreglene for skatt, merverdiavgift, toll og andre særavgifter.
For næringsdrivende betyr det at:
- selvangivelsen erstattes av en skattemelding
- det blir 5 års frist for endringssaker
- det blir en ny klagenemdordning fra 1 juli 2016
- det blir klageadgang på bindende forhånduttaleleser
- tilleggskatt kan ikke lengre kreves inn før klagefrist er utløpt eller søksmål avsluttet.

Forenkling av regelverket
Loven innebærer en forenkling og en mer oversiktlig fremstilling av saksbehandlingsreglene for skatt og avgift, som i dag er spredd utover en rekke lover og forskrifter ved å samle disse reglene i en lov. Det foreslås en tilhørende samleforskrift som skal erstatte 60 forskrifter.
Skattemelding i stedet for selvangivelse
Dagens selvangivelse erstattes av en skattemelding – eller aksept av en forhånds utfylt skattemelding uten endringer. Hovedregelen blir at skattegrunnlaget fastsettes ved egenfastsetting. Frist for egenendring av det fastsatte skattegrunnlaget settes til tre år, og myndighetene skal foreta skatteberegningen direkte på dette grunnlaget, med mindre det fattes endringsvedtak.


5-årsfrist for å ta opp endringssak
Skattemyndighetene skal som hovedregel kunne ta opp en skattefastsetting til endring i fem år etter utløpet av skattleggingsperioden. Fristen gjelder både endringer til fordel og til ulempe for den skattepliktige. Fristen er den samme fristen som for oppbevaring av regnskap.
Etter dagens regler er det ikke adgang til å ta opp en sak til endring etter to år der skattyter har gitt riktige og fullstendige opplysninger. En skattyter som har gitt alle de opplysninger han skal, kan dermed risikere at skattekontoret tar opp saken i opptil fem år. Dette er en endring som er til ugunst for skattyter.
I saker hvor det ikke er gitt riktige og fullstendige opplysninger er fristen etter dagens regler ti år for å gjøre endringer. Forslaget innebærer at denne fristen forkortes fra ti til fem år. Fristen skal imidlertid fortsatt være ti år dersom den skattepliktige kan ilegges skjerpet tilleggsskatt eller straffes for brudd på straffelovens bestemmelser om skatte- og avgifts svik.
Saksbehandlingstid
Det er ikke fastsatt noe frist for skattemyndighetene til å fastsette endringssak etter at saken er tatt opp innenfor endringsfristene. Det er imidlertid foreslått å lovfeste at skattekontoret må sende ut foreløpig svar dersom det må antas at det vil ta "uforholdsmessig lang tid" før en henvendelse kan besvares.

Klage til skatteklagenemnda
Klagefristen på enkeltvedtak er satt til 6 uker. For skattesaker innebærer dette en dobling av dagens klagefrist.
Det er tidligere vedtatt en ny klagenemndsordning på skatteområdet, som innebærer at det opprettes en landsdekkende nemnd for behandling av klage på vedtak. Denne nye nemnden skal erstatte dagens fem regionale skatteklagenemnder, skatteklagenemndene ved Sentralskattekontoret for storbedrifter og Sentralskattekontoret for utenlands saker og Klagenemnda for merverdiavgift. Videre skal Riksskattenemnda avvikles. Det er foreslått at denne nye klagenemnden skal tre i funksjon fra 1. juli 2016.
Klageadgang for bindende forhåndsuttalelser
Skattepliktige kan be om en bindende forhåndsuttalelse fra Skatteetaten om hvordan planlagte handlinger skal behandles skatte- eller avgiftsmessig. Slike uttalelser er bindende for alle instanser i skatteforvaltningen dersom skattyter krever det. En bindende forhåndsuttalelse vil også være retningsgivende for etaten ved behandlingen av lignende saker. Foreløpig er det kun forhåndsuttalelser fra Skatteetaten som anonymiseres og legges ut offentlig. Bransjen jobber nå for at lokale forhåndsuttalelser som kan danne presedens i lignede saker også anonymiseres og gjøres offentlig tilgjengelig.


Tilleggsskatt
For å styrke skattyters rettsikkerhet kan ikke skattemyndighetene lenger kunne kreve inn tilleggsskatt før klagefristen er utløpt eller et eventuelt søksmål er avsluttet.
Skatteetaten er allerede med virkning fra 11. desember 2015 blitt instruert om å utsette innkrevingen av tilleggsskatt i slike saker.
Det foreslås en felles sats på 20 prosent for tilleggsavgift uavhengig av hvilken skatte- eller avgiftsart overtredelsen gjelder. Dette innebærer at det for formues- og inntektsskatt foreslås en reduksjon i satsen fra 30 prosent til 20 prosent. For grovere tilfeller foreslås det en skjerpet tilleggsskatt på 20 eller 40 prosent som ilegges i tillegg til ordinær tilleggsskatt.
Dagens praksis med å gi unntak for tilleggsskatt når selger har unnlatt å beregne merverdiavgift av ordinær bokført omsetning, og det er godtgjort at kjøper har full fradragsrett eller kompensasjonsrett er foreslått lovfestet.
Lempning av ansvar for kildeskatt på utbytte til utenlandsk aksjonær
Norske selskaper som deler ut utbytte til utenlandsk aksjonær, foretar i dag skattetrekk for kildeskatt. Dagens regel om objektivt ansvar for korrekt kildetrekk foreslås endret til at utdelende selskap bare skal kunne holdes ansvarlig for manglende skattetrekk dersom det kan bebreides for ikke å ha gjennomført riktig trekk..

Skatteforvaltningsforskriften
Skatteetaten har sendt på høring forskrift for skatteforvaltning. Etter Skattedirektoratets syn er fordelene med en struktur på skatteforvaltningsforskriften som nevnt ovenfor blant annet:
• det blir lettere for brukerne å finne frem i regelverket. Brukerne kan forholde seg til lovens systematikk også i forskriftsverket
• et mer samlet regelverk gjør det lettere å tilpasse nye bestemmelser til de eksisterende, og oppnå mer enhetlige og samordnede løsninger
• den samlede tekstmengden i regelverket (lov og forskrift sett under ett) kan reduseres. Ved at forskriftsbestemmelsene i større grad samles som utfyllende regler til bestemte deler av skatteforvaltningsloven, reduseres behovet for  gjentakelser av lovteksten i forskriftsteksten
• faren for dobbeltregulering og regelkollisjoner blir vesentlig redusert
• det blir lettere å føre en effektiv kontroll med hjemmelsgrunnlaget for bestemmelser som er vedtatt etter fullmakt ("legalitetskontroll").

 


Del på facebook