Fusjon i samvirkeforetak

Publisert: 14.05.2019

Her kan du lese om gangen i fusjon av samvirke.

Skrevet av Advokatfirmaet Seland Orwall DA

Innledning

Samvirkeforetakets særegenhet ligger i navnet. Det kjennetegnes ved at medlemmene samvirker med foretaket. Dette kan for eksempel dreie seg om leverandører av tømmer til et skogsamvirke, eller mottagere av regnskapstjenester fra et regnskapssamvirke. Intensjonen er at man gjennom et samarbeid oppnår bedre betingelser og stordriftsfordeler som ikke ville være mulig dersom man skulle opptrådt som leverandør eller kjøper av tjenester hver for seg.

Samvirkelova ble vedtatt i 2007, og trådte i kraft 1.1 2008 med en overgangsperiode på fem år frem til 1.1.2013. Med denne loven fikk man for første gang en lovregulering av organisasjonsformen, som tidligere var basert på ulovfestet rett, slik eksempelvis foreninger fortsatt er i dag. Det er like fullt åpnet for egne reguleringer i vedtekter, ved at flere av lovens bestemmelser er gjort fravikelige.

Med samvirkelova fikk man også en regulering av fusjon av samvirkeforetak. Disse reglene er i stor grad basert å aksjelovens regler om fusjon av aksjeselskap, men skiller seg fra disse på noen punkter. Det er også noen klare ulikheter ved organisasjonsformene.

Forberedelser til fusjon

Samvirkeforetaket er en organisasjonsform som har vært basert på ulovfestet rett i lang tid, og det har dermed også utviklet seg en variert praksis for så vidt gjelder regulering av medlemskap, kapitalforhold mv.

Når to eller flere samvirkeforetak har besluttet at man ønsker å slå seg sammen og igangsetter en fusjonsprosess ser vi derfor at det ofte må gjøres et stykke arbeid med å gjennomgå vedtekter og organisering av foretakene i forkant av en fusjonsbeslutning. Målet er å innarbeide de beste løsningene fra de ulike foretakene inn i vedtektene for det overtagende foretaket. Når reguleringen av foretakene skal forenes i ett sett med vedtekter, kan det imidlertid ofte oppstå diskusjoner om hvilke løsninger som er mest hensiktsmessig.

Foretakene bør også vurdere om hele foretakets virksomhet skal omfattes av fusjonen. Også iht. samvirkelova er det anledning til å foreta såkalt fisjonsfusjon, det vil si at kun nærmere angitte deler av foretakets virksomhet fradeles og inngår i fusjonen. Dette kan være aktuelt blant annet dersom foretaket driver flere ulike virksomheter.

Det er viktig å huske på at dersom fusjonen innebærer at noen medlemmer får større rettigheter til kapitalen i foretaket, kreves samtykke fra stiftelsestilsynet for fusjonsbeslutningen kan meldes Foretaksregisteret. Stiftelsestilsynet kan også sette vilkår for samtykke.

Gjennomføring av fusjon

En gjennomføring av fusjon starter med utarbeidelse av en fusjonsplan som skal forelegges årsmøtet for godkjennelse. Minimumsinnholdet i fusjonsplanen fremgår av samvirkelova § 104, og omfatter følgende:

-  Foretaksnavn, adresser og organisasjonsnumre på de involverte selskapene

-  Regnskapsmessig virkningstidspunkt av fusjonen

-  Hvilket vederlag som skal ytes (inkl. evt. tilleggsvederlag)

-  Vilkår for utøvelse av rettigheter i det overtagende selskapet og innføring i medlemsregisteret

-  Hvilke rettigheter medlemmer med særlige rettigheter i de overdragende selskapene skal ha i det overtakende selskapet

-  Særlige rettigheter eller fordeler som medlemmer av styret eller daglig leder skal få ved fusjonen

-  Utkast til åpningsbalanse

-  Eventuelle vedtektsendringer, eller stiftelsesdokument dersom fusjonen skjer ved nystiftelse.

Kravet om at fusjonsplanen må inneholde et utkast til åpningsbalanse, ble fjernet fra aksjeloven fra 1. januar 2018, men finnes fortsatt i samvirkelova.

I revisjonspliktige samvirkeforetak skal det også utarbeides en redegjørelse for fusjonsplanen, som skal bekreftes av revisor. Denne bekreftelsen kan ikke være datert tidligere enn 8 uker før årsmøtets vedtak om fusjon.

Vedtagelse av fusjonen skjer ved at årsmøtet vedtar fusjonsplanen. Vedtagelse skjer med samme flertall som for vedtektsendring. Dette er i henhold til samvirkelova § 54, minimum 2/3 av de avgitte stemmer såfremt ikke annet ellers fremgår av vedtektene. Idet samvirkelova ikke inneholder noen nedre grense for hvor mange medlemmer som må være til stede for at årsmøtet skal være vedtaksført, kan fusjon i praksis vedtas av et fåtall medlemmer. Forutsetningen er selvsagt at innkalling har skjedd på lovlig måte. Blanke stemmer likestilles med ikke avgitte stemmer.

Når fusjonen er vedtatt, skal beslutningen meldes Foretaksregisteret. Det løper en frist på én måned fra fusjonen er vedtatt i alle foretakene for slik melding.

Når beslutning om fusjon er registrert i Foretaksregisteret, løper en kreditorfrist på 6 uker. Fusjonen kan ikke gjennomføres før kreditorfristen er utløp, og det ikke er kreditorer som har reist innsigelser mot gjennomføring av fusjonen. Erfaringsmessig forekommer slike kreditorinnsigelser svært sjelden.

Vederlaget ved fusjonen

Vederlaget ved fusjonen består normalt av at medlemskapet i det overdragende selskapet erstattes med medlemskap i det overtagende foretaket. Dersom medlemmet også er medlem i det overtagende foretaket, vil vederlaget i stedet bestå av en økning av kapitalinnskuddet.

Kapital som er tilført medlemskapitalkontoen vil følge medlemmet. Medlemmet vil således som utgangspunkt ha krav på utbetaling av innestående på medlemskapitalkontoen ved utmelding også etter fusjonen, med mindre noe annet fastsettes i vedtektene.

Ved fusjon av aksjeselskaper, kreves at aksjekapitalen fordeles mellom aksjonærene i samme forhold som de underliggende eiendeler. I samvirkeforetaket, kan et medlem aldri inneha mer enn ett medlemskap. Størrelsen på andelsinnskuddet ligger også fast. Det skjer dermed ikke en tilsvarende fordeling av kapital tilsvarende som for aksjeselskap. Mye av årsaken til dette ligger i at et medlems tilgang til kapital alltid vil være avhengig av størrelsen på samhandling i en nærmere angitt periode. Man «eier» dermed ikke kapitalen på samme måte som i et aksjeselskap. Det er imidlertid ikke til å komme fra at medlemmer i samvirkeforetak som har bygget opp en egenkapital over tid, likevel føler et visst eierskap til denne.

Dersom foretakene har store ulikheter i kapital vil dette særlig komme på spissen. Man kan tenke seg et eksempel hvor det overdragende foretaket ikke har bygget opp noen egenkapital, men «tømt kassen» hvert år med utdelinger til medlemmene. Det overtagende foretaket har derimot bygget opp en betydelig egenkapital, og foretatt investeringer istedenfor å foreta utdelinger. Etter at fusjonen er gjennomført, vil utdelinger av årsoverskudd fordeles etter medlemmenes omsetning siste år. Dersom det fusjonerte foretaket senere blir gjenstand for avvikling, vil den samlede egenkapitalen deles ut til dem som er medlemmer på oppløsningstidspunktet. Dette kan tenkes å falle noen medlemmer tungt for brystet.

Annen egenkapital tilføres det overtagende foretaket uten at medlemmene i de overdragende foretakene får noen særskilte rettigheter til denne kapitalen. Samvirkeloven åpner heller ikke for utdelinger av foretakets egenkapital i andre tilfeller enn oppløsning. Som i eksempelet over, vil dette dermed få praktisk betydning for medlemmene dersom det fusjonerte foretaket senere skulle fusjonere igjen, eller avvikles.

For å jevne ut noe av forskjellen i selskapenes kapital, kan det deles ut såkalt tilleggsvederlag. Dette innebærer at medlemmene i de overdragende foretakene mottar et vederlag utover medlemskap/andelskapital. Samvirkelova § 106 åpner kun for at det utstedes tilleggsvederlag til medlemmene i de overdragende foretak. Dette medfører at det vil være det selskapet med størst egenkapital som må ta posisjonen som det overdragende foretaket, for at medlemmene skal kunne foreta en utdeling i form av tilleggsvederlag. Dette er ofte en lite praktisk løsning, idet det største selskapet som oftest også vil være det selskapet hvis virksomhet i størst utstrekning videreføres. Dette gjelder for eksempel husleieavtaler, it-lisenser, driftsmidler mv. som i tilfelle må overføres til det overtagende foretaket. Mye taler etter vår oppfatning for at det må kunne fastsettes tilleggsvederlag til medlemmene i det overdragende foretaket.

Det er ingen spesifikke begrensninger i størrelsen på tilleggsvederlaget, utover at det ikke må stå i misforhold til de verdier som det overtagende foretaket tilføres ved fusjonen.

Forholdet til de ansatte

De ansatte er en sentral ressurs for de fleste virksomheter, også samvirkeforetaket. Det er derfor viktig at disse involveres i prosessen. Samvirkelova inneholder også krav om dette.

Det følger av samvirkelova § 107 av styrene i de involverte foretakene skal utarbeide en rapport om fusjonen, som blant annet skal inneholde opplysninger om hva fusjonen vil ha å si for de ansatte i foretakene.

Videre skal tillitsvalgte ha informasjon og rett til drøftelser etter de samme regler som gjelder for virksomhetsoverdragelse. Fusjonsplanen med vedlegg, samt rapporten skal gjøres kjent for de ansatte, og innkomne skriftlige uttalelser fra ansatte eller deres representanter skal innlemmes i saksdokumentene for den videre behandlingen av fusjonen.

I utgangspunktet vil alle arbeidsavtaler videreføres på samme vilkår i det overtagende foretaket, og på papiret kan man derfor hevde at en fusjon vil påvirke de ansatte i liten grad. En fusjon vi imidlertid ofte medføre at virksomhet fra flere lokasjoner slås sammen, noe som kan påvirke alt fra arbeidstids- og pensjonsordninger, til arbeidssted og it-systemer. Dersom det er store forskjeller mellom de involverte foretakene når det gjelder de ansattes rammebetingelser, bør det derfor adresseres så tidlig som mulig hvordan disse skal løses. Utrygghet blant de ansatte knyttet til dette, kan i verste fall medføre frafall. God kommunikasjon, og en rimelig grad av involvering, kan derimot bidra til å styrke fundamentet for den videre driften.


Del på facebook