Hvor digitale er kundene våre?

Publisert: 11.11.2019

Hvor langt har egentlig digitaliseringen kommet på regnskapskontorene i Norge?

Kjell Magne Baksaas ved Universitetet i Sørøst-Norge, Torstein Gustavsen ved Nord Universitetet, Mona Kristin Nytun ved Høgskulen på Vestlandet og Sissel With Stephansen ved Nord Universitetet har undersøkt «Status for digitaliseringen hos regnskapsføreres kunder». Resultatet av det vitenskapelige arbeidet inngår som et kapittel i fagboken Trender og utfordringer i regnskap og revisjon som kom ut på Fagbokforlaget i høst.

 

20 regnskapskontorer ble intervjuet. Kontorene hadde mellom to og 30 ansatte, og hadde tilhørighet i ulike regioner i Norge. Teamet plukket ut de kontorene som de fra før oppfattet som fremoverlent i forhold til digitalisering.

- Vi har spurte faglige ledere hos regnskapsførere. Vi ønsket å se på de enkelte prosessene som regnskapsførerne er involvert i og finne ut hvor digitaliserte de er, forteller Baksaas.

 

Et øyeblikksbilde

Dette har teamet sett på; prosessene for utgående faktura, kassasystem, inngående faktura, reiseregninger og utlegg, timeregistrering, varelager, godkjenning av inngående faktura, betalinger utgående og inngående, lønnsrelatert hr-arbeid, intern rapportering/økonomistyring, ekstern rapportering, ERP-systemer og integrasjon mot andre systemer.

Baksaas forteller at de har forsøkt å danne seg et øyeblikksbilde over hvordan digitaliseringen er på kontorene. De har ved hjelp av utviklingssteg på hver av prosessene, spurt konkret hvor langt den mest og minst digitaliserte kunden har kommet og hvor langt gjennomsnittskunden har kommet. Han mener de har fått en god indikasjon av hva som er stillingen akkurat nå.

- EHF-fakturaer brukes både inn og ut, men det er overraskende at ingen som har turt å si til sine leverandører at de kun mottar EHF. Så fortsatt er det mye eposter, sier Baksaas.

- Vi har også i veldig stor grad inntrykk av at digitaliseringen som har kommet, har endret hverdagen til de ansatte. Jo mer digitalisering jo tidligere i prosessen kommer regnskapsføreren inn.  Forskjell fra at man tidligere fikk bilagsbunken og gjorde seg ferdig, så er nå regnskapsførerne inne veldig tidlig til å ta imot transaksjonene og med på å fordele dem. Arbeidsdelingen mellom kunde og regnskapsfører er vesentlig forskjellig. Deretter kommer regnskapsførerne tilbake og jobber mer med controllervirksomhet på slutten. En ting som overrasket oss er at selv ikke de beste har kommet særlig langt der, forteller Baksaas.

Undersøkelsen viste også at de regnskapsførerne som fikk bedre tid på grunn av digitaliseringen synes å bruke denne tiden på nye kunder i stedet for å jobbe mer med kundene de allerede har i slutten av rapporteringen.

 

Lønnsomhet

Informantene oppgir at digitaliseringen så langt ikke har bedret lønnsomheten på regnskapskontorene. Inntrykket er det ofte de andre aktørene, som for eksempel bankene og systemleverandørene som tar det meste av effektiviseringsgevinsten. Det viser seg også at konkurransen kan være hardere på de kundene som har digitalisert mest fordi det er lettere å skifte regnskapsfører når prosessen er automatisert.

 

- Inntrykket vårt er at regnskapsførerne ikke er veldig aktive pådrivere i automatisering og digitalisering. De tilbyr det og er gode på det når kundene spør, men de er ikke veldig proaktive. Vi har ikke identifisert noe vesentlig forskjell på store og små kontorer når det gjelder digitalisering, sier Baksaas.

 


Del på facebook