Endringer i varslingsreglene i Arbeidsmiljøloven

Publisert: 06.01.2020

Fra 1.1 2020 ble reglene om varsling i Arbeidsmiljøloven endret.

Hensikten bak endringene er å legge bedre til rette for varsling samt å styrke vernet til varsleren. Endringene består både av en innføring av nye regler og en tydeliggjøring av de allerede gjeldende bestemmelsene om varsling.

Hensynet til et godt ytringsklima er nå tatt inn som en del av formålsparagrafen i Arbeidsmiljøloven.

 

Kretsen utvides

Personkretsen i hvem som omfattes av varslingsreglene utvides. På samme måte som at personer som ikke er arbeidstakere likevel etter AML § 1-6 omfattes av lovens regler når det kommer til helse, miljø og sikkerhet, gjelder også varslingsreglene for elever, verne- og tjenestepliktige, pasienter, personer under opplæring og deltakere i arbeidsmarkedstiltak. Varslingsreglene vil imidlertid kun gjelde for forhold som avdekkes i relasjon til det arbeidet som utføres.

 

Hva er kritikkverdige forhold?

Varslingsreglene slår fra før av fast at arbeidstaker har rett til å varsle om det som kalles for kritikkverdige forhold. Fra 1.1. 2020 er det tatt inn eksempler i loven på hva som menes med dette begrepet. Det kan for eksempel være forhold som kan innebære fare for liv, helse, klima og miljø, korrupsjon/økonomisk kriminalitet eller et uforsvarlig arbeidsmiljø m.m.

Fremgangsmåten ved varsling for arbeidstaker tydeliggjøres også i den nye lovteksten.

 

Utvidet ansvar

Etter lovendringen utvides arbeidsgivers ansvar i forbindelse med varslingsrutinene. Nå skal rutinene ikke bare si noe om fremgangsmåten for å varsle, men også regulere arbeidsgivers saksbehandling når de mottar, behandler og følger opp et varsel.

Arbeidsgiver gis en lovfestet plikt til å gjennomføre det som omtales som tilstrekkelig undersøkelse av et varsel og at dette skal skje innen rimelig tid. Hva som ligger i disse to begrepene må vurderes skjønnsmessig.

 

Fokus på å forhindre gjengjeldelse

Lovendringene sikrer også i større grad varslerens rett til et forsvarlig arbeidsmiljø og i forlengelse av dette kan det også være nødvendig at arbeidsgiver har tiltak som forhindrer at varsleren blir utsatt for gjengjeldelse.

På samme måte som at loven har tatt inn eksempler på hva som menes med kritikkverdige forhold, er det også tatt inn eksempler på hva som kan menes med gjengjeldelse. Eksempler som nevnes er trusler, trakassering, usaklig forskjellsbehandling, ekskludering, degradering, endring av arbeidsoppgaver, oppsigelse etc.

Det innføres et objektivt erstatningsansvar for økonomisk tap etter gjengjeldelse.

 

 

 


Del på facebook