Endringer i NRS (F) GRS

Publisert: 20.01.2020

Fra årsskiftet ble aktivitetsplikten utvidet.

 

Utvidelse av aktivitetsplikten

Fra og med 1. januar 2020 styrkes og utvides aktivitetsplikten. Offentlige arbeidsgivere og private arbeidsgivere med over 50 ansatte må følge arbeidsmetodikken i § 26.

Hvis en av arbeidslivets parter (i det private) ønsker det, skal også arbeidsgivere med over 20 ansatte følge metoden i § 26.

I den nye loven pålegges de som skal følge plikten å gjøre lønnskartlegginger og kartlegging av ufrivillig deltid hvert annet år.

Lønnskartleggingen har som mål å identifisere lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på ulike nivå i organisasjonen og det er også understreket at man skal gjøre vurdering av stillingskategorier for å identifisere "arbeid av lik verdi".

Det er også viktig å merke seg at arbeidsgiverne skal jobbe for å hindre kjønnsbasert vold og sammensatt diskriminering i tillegg til de grunnlagene som allerede står i loven.

 

Endringene gjelder også i NRS(F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner, og får derfor innvirkning på årsberetninger som utarbeides etter denne datoen. Endringene trer i kraft for årsberetninger som utarbeides etter 1. januar 2020.

 

Avdekke utfordringer

Aktivitets- og redegjørelsesplikten legger opp til at man skal avdekke de likestillingsutfordringene som finnes og gjøre noe med dem FØR det utvikler seg til en konflikt eller klagesak. Aktivitetsplikten gir mulighet til å løfte fram problemstillinger i tilknytning til diskriminering uten at diskriminering er slått fast.

Arbeidet med å fremme likestilling og hindre diskriminering skal skje i samarbeid med de ansattes representanter.

 

Plikt til aktivitet

Et lovforbud er ikke nok til å hindre diskriminering. For å sikre alle arbeidstakere og arbeidssøkere like muligheter er det i tillegg behov for aktive og målrettede tiltak for å fremme likestilling. Derfor er alle arbeidsgivere pålagt en aktivitetsplikt.

Aktivitetsplikten er beskrevet gjennom en konkret arbeidsmetode i likestillings- og diskrimineringslovens § 26:

a) undersøke risiko for diskriminering

b) analysere årsakene til risikoen

c) iverksette tiltak

d) vurdere resultat av tiltakene

Denne plikten innebærer å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

 

Utvidelse av redegjørelsesplikten

Alle virksomheter som er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i årsberetningen redegjøre for likestillingstilstanden i virksomheten, og hvilke tiltak som er iverksatt eller planlegges gjennomført. Likestillingsredegjørelsen skal blant annet vise om virksomheten har oppfylt aktivitetsplikten.

Dersom redegjørelsen gis i annet offentlig tilgjengelig dokument, og foretaket har en plikt til å utarbeide årsberetning, skal det i årsberetningen opplyses hvor dokumentet finnes offentlig tilgjengelig.

Fra og med 2020 skal alle offentlige virksomheter og alle private virksomheter med over 50 ansatte (eller over 20 ansatte hvis en av arbeidslivets parter ønsker det), gi en likestillingsredegjørelse og en redegjørelse for hvordan de oppfyller aktivitetsplikten.

I tillegg blir kravene til likestillingsredegjørelsen mer konkrete. Det skal blant annet rapporteres om resultatet av lønnskartleggingen som er gjort som en del av aktivitetsplikten og forskjell i lønn mellom kvinner og menn skal angis fordelt på ulike nivåer i bedriften. Det skal også fremkomme opplysninger om uttak av foreldrepermisjon fordelt på kjønn og andel av arbeidstakerne som jobber ufrivillig deltid.

Av hensyn til personopplysninger ligger fokus på kjønnslikestilling i redegjørelsens kvantitative deler. Når det gjelder de øvrige diskrimineringsgrunnlagene skal arbeidsgiver redegjøre for sitt arbeid for å oppfylle aktivitetsplikten.

 

 

 

Kilde; Norsk regnskapsstiftelse, Likestillings- og diskrimineringsombudet.

 


Del på facebook