De viktigste sakene fra statsbudsjettet

Publisert: 07.10.2020

Statsbudsjettet ble lagt frem onsdag 7. oktober.

Statsbudsjettet
Statsbudsjettet som ble lagt frem i dag 7.oktober og Økonomiforbundet har satt opp en liten oversikt over de viktigste her:

Gaver fra arbeidsgiver
Skattefrie gaver fra arbeidsgiver økes til inntil 5 000 kroner. Dette er 3 000 kroner mer enn i dag. Regjeringen øker også totalgrensen for skattefrie gaver og personalrabatter fra 10 000 til 13 000 kroner.

Rabatt på jobb-aksjer
Den skattefrie rabatten ved kjøp av aksjer i selskapet som en er ansatt i, økes til 25 prosent av aksjens markedsverdi, – med en maksimal skatterabatt på 7.500 kroner per ansatt i året.

Renter og royalty mv. – kildeskatt
Det foreslås å innføre 15 prosent kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler.
Kildeskatten ilegges betalinger fra norske selskap til nærstående selskap i lavskatteland.

Alternativ behandling og mva
Regjeringen foreslår å oppheve merverdiavgiftsunntaket for alternativ behandling. 
Alternativ behandling som inngår som en integrert og sammenhengende del av helsehjelp som ytes av autorisert helsepersonell uten særskilt vederlag, unntas fra merverdiavgiftsplikt. Unntaket forutsetter at helsehjelpen finansieres helt eller delvis av det offentlige. 

Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2021. For osteopater og naprapater trer endringen i kraft 1. juli 2021.
Regjeringen foreslår videre at omsetning av kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling skal bli merverdiavgiftspliktig. Dersom behandlingen er medisinsk begrunnet og finansieres helt eller delvis av det offentlige, skal fortsatt være unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Medisinsk begrunnet inngrep eller behandling innen tannhelsetjenesteområdet vil fortsatt være unntatt, uavhengig om dette er finansiert helt eller delvis av det offentlige.

Endringen foreslås trådt i kraft 1. januar 2020.

Arbeids- og sosialdepartementets budsjettforslag
Folketrygdens totale utgifter for Arbeids- og sosialdepartementet i 2021 antas å bli 467 milliarder kroner. Det er en økning på 23 milliarder kroner fra Saldert budsjett 2020. Utgiftene til dagpenger, alderspensjon, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd øker, mens utgiftene til sykepenger reduseres noe.

Dagpenger ved arbeidsløshet
Dagpengebevilgningen i Saldert budsjett 2020 var 9 milliarder kroner. Bevilgningen til dagpenger har blitt økt i flere omganger gjennom 1. halvår 2020 som følge av flere ledige og innføring av midlertidige koronatiltak. I revidert nasjonalbudsjett 2020 ble dagpengebevilgningen oppjustert til om lag 54 milliarder kroner. I Prop. 142 S (2019–2020) foreslås det å redusere bevilgningen til om lag 46 milliarder kroner i 2020. For 2021 foreslås en dagpengebevilgning på 18,4 milliarder kroner. Reduksjonen fra foreslått budsjett i 2020 til 2021 skyldes i hovedsak at det legges til grunn færre mottakere av dagpenger som følge av lavere anslått arbeidsledighet. Avviklingen av de midlertidige, ekstraordinære tiltakene i forbindelse med koronapandemien bidrar også til lavere utgifter.

Utvidelsen av maksimal permitteringslengde til 52 uker i løpet av 18 måneder fra 1. november 2020, med en arbeidsgiverperiode II på fem dager fra 1. januar 2021 for permitteringer som har vart i minst 30 uker, er anslått til å øke utgiftene med 360 millioner kroner. Videreføring av den midlertidige utvidede adgangen til å ta utdanning med dagpenger frem til 1. juli 2021 er anslått å øke utgiftene med 100 millioner kroner. 

Sykepenger
Utgiftene til sykepenger er anslått til 41,1 milliarder kroner i 2021. Det er en reduksjon på 210 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2020. Bevilgningen til sykepenger har blitt endret i flere omganger gjennom 1. halvår 2020. I Prop. 142 S (2019-2020) foreslås bevilgningen fastsatt til 44,2 milliarder kroner. Den sterke utgiftsøkningen i 2020 skyldes i hovedsak koronapandemien, og må ses i sammenheng med de midlertidige regelendringene.

Bakgrunnen for reduksjonen i 2021 er blant annet at koronapandemien har medført lavere sysselsettingsvekst og lønnsvekst i 1. halvår 2020, enn det som ble lagt til grunn i Saldert budsjett 2020. I anslaget for 2021 er det også lagt til grunn en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået i 2020, og at de midlertidige regelendringene ikke videreføres.

Utgiftsøkningen i 2020 får betydning for feriepenger fra sykepenger. Feriepengene utbetales i 2021, og utgiftene på denne posten øker med 470 millioner kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2020.

Alderspensjon
Utgiftene til alderspensjon øker fra 244,3 milliarder kroner i Saldert budsjett 2020 til 251,2 milliarder kroner i 2021.Utgiftene til alderspensjon øker hovedsakelig fordi det blir flere alderspensjonister. Fra 2020 til 2021 anslår man at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med om lag 25 500, til om lag 995 000 personer. Anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2021 utgjør om lag 3,7 milliarder kroner.

Arbeidsavklaringspenger
Arbeidsavklaringspenger er i 2021 budsjettert med 31,4 milliarder kroner. Dette er en økning på 2,9 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2020.

Det legges til grunn om lag 122 800 mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2021. Dette er 11700 flere mottakere enn det som lå til grunn for Saldert budsjett 2020. Den forventede veksten i antall mottakere skyldes i hovedsak redusert avgang fra ordningen som følge av de midlertidige regelendringene, generelle forsinkelser i avklaringsløpene og økt arbeidsledighet i forbindelse med koronapandemien. Den budsjettmessige effekten av de midlertidige regelendringene i 2020 anslås til om lag 750 millioner kroner i 2021.

Uføretrygd
Utgiftene til uføretrygd anslås til 104 milliarder kroner i 2021. Dette er en økning på 3,25 milliarder kroner fra saldert budsjett for 2020.Økte utgifter forklares i hovedsak av økt antall mottakere og effekten av regulering av folketrygdens grunnbeløp. Gjennomsnittlig antall mottakere i 2021 anslås til 363 300, mot 357 200 som lå til grunn for Saldert budsjett 2020. Økningen i antall mottakere skyldes blant annet fortsatt høy overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd.

NAVs budsjett styrkes
Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til NAV midlertidig med 500 millioner kroner for å håndtere konsekvensene av koronapandemien. Regjeringens budsjettforslag er ment for å gjøre NAV bedre rustet til å håndtere konsekvensene av koronakrisa, blant annet ved at de kan videreføre flere av personene som ble midlertidig ansatt for å håndtere koronakrisen i 2021. Slik kan NAV fortsette å gi brukerne gode tjenester i en krevende tid.

Mer automatisering i NAV
Regjeringen foreslår å bruke 440 millioner kroner til modernisering av IKT-systemene i NAV. Styrkingen vil bidra til at flere av NAVs tjenester kan automatiseres, slik at de ansatte kan bruke mer tid på oppfølging og veiledning.Med denne budsjettbevilgningen vil NAV i 2021 kunne starte et større prosjekt for utfasing av systemene Arena og Abetal. Disse systemene håndterer i dag store ytelsesområder som dagpenger og arbeidsavklaringspenger. I prosjektet er det også planlagt å modernisere tjenesteyting og forvaltning av arbeidsmarkedstiltakene.

Varig tilrettelagt arbeid
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 39 millioner kroner i statsbudsjettet for 2021. Styrkingen medfører en økning på omtrent 300 nye VTA-plasser.

Arbeidsmarkedstiltak
Regjeringa foreslår å øke satsingen på arbeidsmarkedstiltak rettet mot folk som står uten jobb med 825 millioner kroner i statsbudsjettet for 2021. Det vil gi omtrent 7000 nye tiltaksplasser, og styrke ungdomssatsningen og inkluderingsdugnaden. Forslag om å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak og forslag om videreføring av den midlertidige oppbemanningen ved NAV-kontorene i 2021, vil gi rom for å intensivere ungdomsinnsatsen i NAV.

Tolketjenesten
Regjeringen foreslår å styrke tolketjenesten for hørselshemmede, døve og døvblinde med 31,8 millioner kroner fra 2021. Med styrkingen kan NAV øke antall fast ansatte tolker i tolketjenesten med inntil 34 årsverk.

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet styrkes
Regjeringen foreslår en satsing på et seriøst arbeidsliv med til sammen 52 millioner kroner, hvor Arbeidstilsynet styrkes med 38 millioner kroner og Petroleumstilsynet med 14 millioner kroner.

Lettere å kombinere utdanning og dagpenger

I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen å forlenge ordningen som gjør det lettere for permitterte og andre arbeidssøkere å kombinere dagpenger med utdanning, fram til 1. juli 2021. Nåværende ordning gjelder fra 20. april 2020 og ut året, og er tatt inn den midlertidige forskriften om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med Covid-19 pandemien.   Det er denne ordningen regjeringen vil forlenge. Samtidig går regjeringen inn for å få et nytt og permanent regelverk på plass, som skal tre i kraft når de midlertidige bestemmelsene utgår.



Lenke til statsbudsjettet: https://www.regjeringen.no/statsbudsjettet


Del på facebook