Stort fokus på bedrageri

Publisert: 21.12.2020

Siden mars har det vært mange muligheter for å søke på flere støtteordninger i forbindelse med Covid-19. Økonomiforbundet har tatt kontakt med Skatteetaten og Økokrim og spurt om ordningene har vært utsatt for svindelforsøk. Er ordningene sikre nok eller har svindel forekommet i noen grad?

17. desember ble en mann i 20-årene dømt til fengsel i tre år og seks måneder for bedrageri av 6,2 millioner kroner av støtteordningene på grunn av korona.

Statsadvokat Jens Bachke sier til Økonomiforbundet at i denne konkrete saken så hadde domfelte ført opp kostnader som ikke var reelle og at han hadde meldt inn ansatte som var fiktive.

 

Skatteetaten anmeldte

Det var Skatteetaten som anmeldte saken først. Seksjonssjef i Skatteetaten Hilde Pedersen svarer på generelt grunnlag at det ofte vil være noen som forsøker å utnytte ordningene, men at de ikke har hatt store utfordringer med forsøk på bedrageri av kompensasjonsordningen for næringslivet og lønnstilskuddsordningen som Skatteetaten har ansvaret for.

- Denne typen støtteordninger vil alltid være mulig å misbruke. Vår erfaring er at de aller fleste som søker om støtte opptrer ærlig, men det er dessverre eksempler på at støtteordninger har vært utsatt for svindel og misbruk. Når det gjelder ordningene Skatteetaten har forvaltet i 2020, kompensasjonsordningen for næringslivet og lønnstilskuddsordningen,  har disse i liten grad vært utsatt for svindel når vi ser på antall saker opp mot det totale antall søknader og utbetalt beløp. Skatteetaten har gjennomført kontroller før og etter utbetaling av tilskudd, og dette mener vi har bidratt til å stoppe svindelforsøk. Men det er også viktig å skille mellom feiltolkning av regelverk og svindel. Vi har anmeldt tre saker til ØKOKRIM og politidistriktene, vi samarbeider tett med ØKOKRIM, politidistriktene og bankene og får viktige innspill fra andre offentlige etater som NAV, Tolletaten, Arbeidstilsynet og fra de sju A-krimsentrene. Det er ikke noe som tyder på omfattende misbruk av ordningene vi har forvaltet.

 

Er det noe spesielt dere ser som utpeker seg?

- Skatteetaten ser at aktører som har misbrukt en ordning ofte misbruker en eller flere andre støtteordninger. Bedrageriene synes profesjonelt utført, er målrettet og pengene forsvinner raskt. Derfor har det vært og fortsatt vil være svært viktig med et løpende tverretatlig samarbeid og informasjonsutveksling mellom etater og støtteordninger for å avdekke misbruk og svindel tidligst mulig før støtten utbetales.

 

Er det noe spesielt dere tenker at regnskapsførere bør være oppmerksomme på?

- Regnskapsførere og revisorer er de som kjenner regnskapet til foretaket best og ofte sitter på historikken. I den grad grunnlaget for søknaden har store avvik i forhold til historiske regnskapstall og som ikke lar seg forklare, vil det være fornuftig å gjøre nærmere undersøkelser av disse forholdene. Eksempler på dette kan være at foretaket har betydelig høyere faste kostnader enn normalt, en økning i antall ansatte og betydelig økning i lønnsutbetalinger. Mønsteret vi har sett i svindelsakene peker mot en "unormal" atferd på disse områdene.

Nytt er at den nye kompensasjonsordningen krever at det utarbeides to typer bekreftelser av autorisert regnskapsfører eller revisor. Dette kan du lese mer om her.

 

 

Bedrageri i NAV

I Økokrims siste trusselvurdering vises det til lønnskompensasjonen fra NAV. Der står det:

Misbruk av Covid-19-støtteordningene er delvis svært godt organisert, spesielt utnyttelse av lønnskompensasjonsordningen ved permitteringer. Pengene flyttes raskt mellom flere personer og bankkonti, det benyttes stråmenn og det er utstrakt bruk av utlånt og misbrukt ID. Aktørene har også utstrakt kontakt med kjente kriminelle. Hvert tilfelle omfatter bedrageri mot NAV i størrelsesorden kr 500.000 – 5.000.000.

 

Her kan du lese trusselvurderingen.

 

 

 

 

 

 

 

 


Del på facebook